anwest

"Kode for å importere bloggen min til Nouw: 8206063265"

Mens Ole var i Barcelona holdt denne lille søtingen meg med selskap. Se så søt! ♥

Her om dagen stod den bare der og så opp mot himmelen, så strakk den seg så høyt den klarte, ut med vingene, og så satte den i det mest ynkelige hoppet jeg noensinne har sett. Jeg fikk helt vondt i meg av hvor søtt det var. Stakkaren vil jo fly...♥ Den tuslet rundt på plenen og under hagebordet og tittet fram stadig vekk. Det gikk greit helt til foreldrene ble aggressive. Både jeg og Ole har blitt angrepet av de fordømte voksen-måsene flere ganger, men nå har de endelig tatt med seg ungen ned til havet. 

Nå er jeg på vei til sol og mer sol i Bodø. Skål! ♥

Her er noen bilder fra British Museum hvor vi fikk sett veldig mye forskjellig. Dette museet var også kjempe stort og vi gikk oss vill stadig vekk. Vi fikk sett masse spennende fra det gamle Egypt, blant annet Rosetta-steinen som er nøkkelen til å oversette hieroglyfer til gresk. Vi betalte også for å kunne gå inn på en skjermet avdeling hvor vi fikk se egyptiske mumier. Det var en spesiell opplevelse. 

Vi så også mye fra antikkens Hellas, Romerriket, Saxere og middelalderen og den slags. Oversikten over museet var delt inn i verdensdeler som igjen var delt inn i tidsepoker, så det var veldig greit å finne ut av hva man ville se og hva man kanskje kunne hoppe over. Hvis man skal se alt blir man gående der flere dager, men vi fikk sett stort sett alt vi hadde lyst til. 
 

My man, Hercules! 


 

Her er noen av bildene fra Natural History Museum. Jeg trodde først det var en katedral, men neida. Museet var kjempe fint og de hadde masse spennende å se, blant annet dinosaurer. Det er noe jeg har snakket om lenge og endelig fikk jeg se flere fossiler m.m. Noe jeg ikke var like begeistret for var å bli dratt med i avdelingen med "creepy crawlies", altså alt jeg ikke kan fordra samlet på et sted. Jeg overlevde og det viste seg å faktisk ha noen interessante innslag selv om jeg forlot avdelingen med frysninger over hele meg. 

Vi har nylig vært en uke i London og vi har opplevd og sett så mye fint. Både jeg og Ole har vært der før, men det er flere år siden. Vi har allerede bestemt oss for å reise tilbake igjen om ikke altfor lenge. Man blir aldri helt ferdig med London. ♥

Vi har vært så heldige å få bo sammen med Sophia og August hos hans foreldre i Surrey, et lite stykke utenfor sentrum. Vi var derfor nødt til å ta mye tog og undergrunnen i løpet av oppholdet, men det ble vi raskt vant med. Området var veldig koselig og vi følte oss raskt hjemme. 

I løpet av den lille uken vi var der fikk vi besøkt Natural History Museum, British Museum og vi fikk tittet raskt innom Science Museum. Vi besøkte London Dungeon som jeg var skeptisk til i begynnelsen, men som ble en av de kuleste opplevelsene på hele turen. Anbefales!

Vi fikk shoppet litt og prøvd oss som lokale fotballsupportere på pub. Man kan trygt si at det var noe annet enn å se kampen hjemme i stua. Veldig gøy! Vi tilbragte også en hel dag i Chessington World of Adventures, en fornøyelsespark som kan sammenliknes med Tusenfryd, hvor de blant annet hadde karuseller og zoo.

Hver dag har vært kjempe bra på hver sin måte og vi har fått oppleve mye mer enn hva jeg trodde var mulig på så kort tid. Det kjentes godt på kroppen når vi skulle reise hjemover, men det var verdt slitet.

Jeg har dessverre ikke tatt så mange bilder, men Sophia har noen flere på sin blogg. ♥
 

Hipp hipp hurra! Jeg var så heldig å få feire den store dagen sammen med flotte folk og vi hadde en knall dag. Feiringen var tydelig preget av mye god mat, god drikke og god stemning. Selv om været var noe grått og kjedelig, ble det ble en minneverdig markering av jubileumsdagen. 17. mai er uten tvil en av mine yndlingsdager og dét med god grunn. ♥

Da er jeg tilbake i Tromsø etter et flott opphold i hjembyen. Mamma hadde bursdag og i den anledning tenkte jeg å overraske henne med et besøk. Plutselig satt jeg bare der når hun kom hjem fra jobb og gjett om hun ble overrasket! Øyeblikk som dét er priceless! Jeg skulle gjerne hatt et par dager til, men jeg har fått gjort alt jeg skulle og vært sammen med familie og venner. Så utrolig deilig med en mini-ferie. Nå er det tilbake til hverdagen. 

I dag har jeg gjort noe jeg aldri trodde jeg skulle gjøre frivillig - holde foredrag. 

De som kjenner meg godt vet hvor sterkt jeg hater å snakke for folkemengder. Det går alltid bra, men jeg hæler det ikke. Jeg valgte likevel å si ja uten å nøle når jeg ble spurt om å holde foredrag for frisør-elevene ved Bodø videregående skole. Jeg ble bedt om å dele mine erfaringer med alopecia og tok det som en utfordring. Jeg tenkte også at mine erfaringer kanskje kan komme andre til nytte ved å forberede noen av morgendagens frisører på deres første møte med alopecia i kundestolen. Da var det ingen tvil, selvfølgelig skulle jeg komme og dele dette med elevene. 

Jeg fortalte kort om sykdommen generelt og la vekt på mine personlige erfaringer. Det gikk veldig bra, selv om jeg rotet en del til å begynne med. Nervene gjorde sitt og jeg hadde mye på hjertet som jeg slet med å få fram slik jeg ville, men jeg synes både elevene og lærerne stilte gode spørsmål. Når jeg fikk konkrete spørsmål å forholde meg til ble det med én gang lettere. Jeg fikk inntrykk av at både lærerne og elevene fikk greit utbytte av mitt besøk og jeg lærte også en del selv. De virket interesserte og selv om jeg gruet meg på forhånd fikk også jeg en positiv opplevelse.

Det var tøft for meg å skulle stå å snakke om noe så personlig for så mange. Jeg har ingen problemer med å snakke om det og er veldig åpen både med kjente og fremmede, og har postet mye her på bloggen, men det var noe helt annet å stå nærmest på utstilling foran en hel klasse. Jeg ble også veldig imponert over ei som spurte om de kunne få se meg uten håret, for det er virkelig ikke alle som tørr å spørre om sånt. Det synes jeg var tøft, så jeg slengte like gjerne av meg håret og stod der med parykken i hånda som et kjæledyr. 

Nå sitter jeg igjen med tanken om at dette kan ha en positiv effekt på hvordan deres første møte blir med alopecia-kunder og andre som lider av hårtap. Jeg må ærlig innrømme at jeg er stolt av meg selv for å ha gjennomført det. For et par år siden ville jeg aldri sett for meg at jeg skulle snakke så åpent om det, og hvertfall ikke holde foredrag! Man kan trygt si at man modnes med årene :-) 

Jeg er neppe alene om å tenke mye på hva andre tenker om meg. Dette er noe vi må kjenne på helt fra vi er små. Jeg er også veldig flink til å skjemme bort andre, men veldig dårlig til å skjemme bort meg selv. Så i år er faktisk "nyttårsforsettet" mitt å tenke mer på meg selv, være litt mer egoistisk og gjøre det jeg selv vil. Jeg skal bli flinkere til å gjøre ting jeg har lyst til, kun fordi jeg har lyst og ikke fordi jeg må. Jeg skal også bli flinkere til å si nei når det er noe jeg ikke vil. Jeg skal tenke at det er greit å unne seg et par nye sko selv om de gamle ikke er utslitt enda og jeg skal ikke ha dårlig samvittighet for å ha kost meg. Og jeg skal gi mer faen. Jeg skal drite mer i hva andre tenker fordi det viktigste er ikke hva naboen til venninnen til broren din sin mor tenker om hva du har på deg, men at du selv er fornøyd.

Jeg, som mange andre selvopptatte mennesker, bruker alt for mye energi på å sammenligne meg med andre og å rakke ned på meg selv. Det å tenke at "jeg er ikke bra nok" eller "nei, jeg burde ikke..." eller "hun er så mye penere og flinkere..." og så videre er dessverre helt normalt. Jeg er ikke perfekt, ingen er det, men det er vel ingen vits i å fokusere på det negative når det er så mye positivt å ta av? Jeg skal bli mye flinkere til å tenke at jeg er god nok. Jeg skal fokusere på mine gode egenskaper fremfor de små skavankene jeg er misfornøyd med. Jeg fortjener absolutt litt "me-time" og noe nytt i klesskapet ved jevne mellomrom. Jeg kan gjøre det jeg vil og jeg trenger ikke tvinge meg med på alt det jeg ikke vil. Så lenge jeg er fornøyd og trives kan hatere stikke sine meninger der sola aldri skinner. 

Dette betyr ikke at jeg skal skjemme meg bort fra sans og samling. Det betyr ikke at jeg skal slutte å bry meg og kun tenke på meg selv fra nå av. Det betyr rett og slett bare at jeg skal tenke mer over hva jeg vil og ikke vil og at jeg skal ta bedre vare på mine egne interesser, i stedet for å skulle tilfredsstille alle rundt meg til en hver tid. Den dagen hvor alle er fornøyd kommer aldri. Jo før jeg og alle andre innser dette, jo bedre.

Vi er alt for opptatte av hva andre synes og tror, hva andre tenker om hva vi gjør eller hvordan vi ser ut og hvordan vi oppfører oss. Det er liksom ikke greit å synes at man ser bra ut eller er flink til noe. Hvis man forteller av sine bragder er man med én gang en skrytepave. Hvis man synes man ser bra ut er man selvgod og overfladisk. Hvis man er stolt av sin veltrente kropp har man usunne verdier og lista fortsetter. Det som derimot er "greit" er å hakke på seg selv til det kun er filler igjen. Nå er det nok.

Det er lov å tenke høye tanker om seg selv uten at man er cocky. Det er lov å verdsette seg selv og sine mange flotte egenskaper, framfor å fokusere på at man ikke har rette nok tenner og den slags tull. Vi er alle forskjellige og vi er alle flotte og tilfører noe til fellesskapet. Vi burde være mer opptatte av å spre god selvfølelse, framfor å strebe etter "det perfekte liv", hva nå enn det er. Jeg er mer enn god nok slik jeg er og orker ikke bruke mer energi på å tilfredsstille alle rundt meg. Ikke orker jeg å tenke at hun på mascara-reklamen er penere enn meg lenger heller, fordi hun er mest sannsynlig photoshoppet uansett.

Fokuser på det som er bra og vær en god person, framfor å strebe etter en perfekt fasade. Fokuser på det som gjør deg glad og drit i om noen blir fornærmet på veien. Fuck janteloven og elsk deg selv! 
 

Helt siden jeg flyttet til Tromsø har det vært mange utfordringer å hanskes med. Det har vært mye stress med økonomien. Veldig mye energi har gått til å tenke på hvordan jeg skulle få det til å gå rundt i hverdagen. Studiet jeg begynte på viste seg å være noe helt annet enn jeg så for meg, så jeg droppet ut av flere fag. Dette hadde innvirkning på mitt sosiale liv. Jeg har slitt veldig med å bestemme meg for hva jeg ville studere videre og om jeg ville fortsette å bo i byen. Jeg plagdes med å finne meg jobb og når jeg endelig hadde kommet inn i rutinene på en plass jeg likte, mistet jeg den jobben. Det er dessverre sånt som skjer, men man tenker jo at det aldri skjer en selv.

Er det noe jeg ikke liker så er det å ikke vite. Å sitte som et spørsmålstegn. Det tærer på humøret og dagsformen, helt klart.

Det tok sin tid før jeg fikk ny jobb. Så lang tid at det hopet seg opp gjeld og enda mer stress. Jeg var i kontakt med NAV, men fikk utrolig dårllig hjelp. Jeg sitter igjen med inntrykket av at man må planlegge å bli ufrivillig arbeidsledig eller ufør for å rekke å få hjelp i tide. Regninger har tross alt en tidsfrist. 

Jeg fikk omsider en ny jobb hvor jeg fremdeles jobber og trives. Denne plassen skal legges ned om i underkant av et halvt år, typisk nok. Så det har føltes som at hver gang ting ordner seg, skjer det en eller flere ting som tar meg flere skritt tilbake. Det har vært ganske håpløst over lengre tid og det er klart man blir sliten av å aldri få fred.
Den nye jobben førte med seg flere positive ringvirkninger. Jeg trives med jobben, har betalt ned gjelden, har mer energi og bedre humør enn på lenge og har lagt en studieplan for det neste året. 

Det har vært tungt, men selv om det er lett å glemme er jeg heldig. Jeg har en kjæreste som er flink til å minne meg på hvor heldige vi er som har en flott plass å bo, som har helsa i behold og at vi har hverandre. Jeg tror det er viktig å minne seg selv og andre på at livet består av både opp- og nedturer, og at det alltid ordner seg. Selv om det stadig dukker opp nye hindre kommer vi oss gjennom løypa og til slutt i mål.

Ting bedrer seg og nå gleder jeg meg til alt det gode jeg har i vente!

Nå har jeg søkt på skole til høsten og valget falt på psykologi årsstudium. 

Det er ingenting som fascinerer meg mer enn mennesker og vår merkelige oppførsel, så jeg gleder meg til å lære mer og til å se om dette studiet faktisk er noe for meg. Jeg har jo bommet på studievalg før og er redd for at dette skal bli enda et år med lite motivasjon og halvhjertet innsats, men denne gangen tror jeg det går bedre. Jeg er oppriktig interessert og ønsker å kunne forstå og hjelpe andre, så jeg krysser fingrene for at det er rett valg for meg. Hvis det ikke blir psykolog av meg, kan likevel året kombineres med det aller meste og jeg tror de fleste yrker burde legge mer vekt på helt "basic" psykologi. Jeg har derfor slått meg til ro med tanken om at uansett hvilket utfall året får, så er det langt fra bortkastet. Jeg er dessuten veldig motivert og gleder meg, og det må jo være et godt utgangspunkt? 

I dag er det som de fleste sikkert har fått med seg valentinsdagen. Alle hjerters dag. ♥

Som den håpløse romantikeren jeg er synes jeg valentinsdagen er kjempe flott. Det er en fin anledning til å gi sin kjære litt ekstra oppmerksomhet. Jeg mener likevel at det er for mye fokus på det kommersielle rundt dagen. Det drives aggressiv markedsføring rettet på dem som ønsker (eller burde ønske) å skjemme bort kjæresten sin og det tipses om dyre, flotte gaver og hva man kan gjøre for å gjøre dagen spesiell, men oppi alt kjøpehysteriet er det lett å glemme hva dagen egentlig handler om - å sette pris på hverandre.

Det skal så lite til for å minne hverandre på hvor mye man betyr for hverandre. Jeg fikk for eksempel en liten gave fra kjæresten da jeg kom hjem fra jobb i dag. Inni gaven fant jeg godteri og Pepsi Max. Det høres kanskje sært ut for dere, men det var akkurat det jeg trengte da jeg kom trøtt og sliten hjem fra jobb, og det var også tanken bak. Blomster var jeg så heldig å få også. ♥ Små, gjennomtenkte ting veier mer enn dyre smykker, i hvertfall etter min mening. Det er hyggelig å bli satt litt ekstra pris på på en dag som denne, men det trenger altså ikke å være dyrt. 

Resten av dagen går med til å nyte hverandres selskap. Lenge leve den fjollete kjærligheten...♥

Kjæreste, samboer og bestevenn♥
 

Det er på tide å få utløp for litt frustrasjon igjen. Jeg har vært ansatt bak kassa i flere forskjellige butikker og opp gjennom årene har jeg opplevd mye fra kunder jeg ikke synes er greit. En klar gjenganger er å la sitt dårlige humør gå ut over andre. De sier at kunden alltid har rett, men hvor mye skal man egentlig finne seg i?

Det mange tar for gitt er at vi bak kassa også er mennesker. Vi har følelser, vi blir slitne og det siste vi trenger er å bli brukt som huggestubbe av ukjente med et behov for å lire av seg. De fleste av oss gjør så godt vi kan og prøver å rette opp i eventuelle feil, alt du trenger å gjøre er å spørre. Vi gjør ingen bedre jobb av å få kjeft og du trenger heller ikke snakke nedlatende. Det setter i alle fall ikke jeg pris på. 

Det fascinerer meg hvordan mange voksne, tilsynelatende oppegående mennesker ikke klarer å være høflige. Man skulle tro det var enkelt å si "hei", "takk" og "ha det", men det faller visst ikke like naturlig for alle. Jeg prøver også alltid å være blid mot alle på jobb selv om jeg ikke alltid er i strålende humør. Ikke fordi det kreves av meg, men fordi jeg synes det er naturlig å møte andre med et smil. Jeg lurer på hva som får andre til å ikke én gang kunne si "hei" når jeg smiler som en sol ved oppnådd øyekontakt. Er det ikke vanlig å hilse lenger? 

Jeg tenker også at det lønner seg å være hyggelig mot de man møter. Man vet tross alt aldri hva denne personen kan komme til å bety i ditt liv. Man trenger ikke la sitt elendige humør smitte over på andre, når man kan la andres gode humør smitte over på seg selv. Hva er vitsen med å bruke energi på å være grinete? Man kommer jo så mye lenger med et smil!

Nå skal det sies at de aller fleste jeg har vært borti er veldig hyggelige. Noen slår til og med av en prat før de rusler videre. Det er slike kunder som gjør det greit å jobbe i butikk. Så til alle dere som er høflige og hyggelige, takk! Jeg prøver selv å være en slik kunde, en som sier takk og som spør når jeg lurer på noe. En som er hyggelig og som sier fra på en ordentlig måte dersom det skulle være noe jeg er misfornøyd med.

Det kreves så mye av oss ansatte enten man jobber i resepsjonen på et hotell eller i klesbutikk, på bensinstasjon eller som servitør. Det skulle bare mangle å ha litt normal folkeskikk når man er ute blant andre, enten man er foran eller bak kasseapparatet. Så vil jeg avslutte med en oppfordring til alle uansett dagsform; smil! 

Julen er en fantastisk høytid med mye kos og glede. Jeg har hatt 2 flotte uker hjemme sammen med familie, venner og kjæresten. Vi har sett julefilmer, tent uante mengder stearinlys, festet en del, spist altfor mye god mat, hørt på julemusikk, pyntet oss, fått utrolig mye fint og generelt hatt det veldig hyggelig sammen. Det eneste man kan ta julen på er vel stresset som følger med, men etter blod, svette og tårer ble det omsider tid for hygge.

Det fascinerer meg like mye hvert år hvordan så mange risikerer livet i trafikken og opptrer som tullinger i butikkene, kun fordi butikkene stenger et par dager. La oss håpe at nissen har delt ut litt folkeskikk og vett til neste jul. ;-) Nå ønsker jeg 2014 velkommen, la det bli et innholdsrikt år! 

Alle bildene er forferdelig kornete, men de er tatt med et mobilkamera. Vi kan ikke alle drasse med oss speilrefleks på fest og middag. ;-)

Det føles ofte ensomt å skulle plages med noe, enten det er store eller små plager. Derfor har jeg meldt meg inn i LAA, Landsforeningen Alopecia Areata. Jeg har ikke visst så mye om denne foreningen før nå nylig og har aldri brydd meg nevneverdig med å oppsøke noe slikt før nå heller. Jeg har alltid tenkt at jeg fikk takle dette på egenhånd.

Nå er jeg derimot veldig glad for at muligheten er der. Det holdes også et treff for alopecia-rammede årlig og det ønsker jeg å delta på i 2014. Det skal bli en annerledes opplevelse å snakke med andre om noe jeg helt til nå har følt meg alene om. Jeg ser fram til å høre om andres erfaringer og å møte nye spennende mennesker.

Ingen bryn, ingen vipper - man kommer langt med litt sminke og et smil ♥

Artikkelen fra Avisa Nordland om da jeg stod fram her på bloggen skal forresten postes i LAAs medlemsblad "Hei Sveis!". Det er jo en evighet siden jeg postet innlegget mitt om hårtapet på bloggen, men det er altså enda oppstyr rundt det. Det er utrolig morsomt å enda høre fra kjente og ukjente at de leste artikkelen eller blogginnlegget, og nå skal altså artikkelen postes slik at den når de det faktisk gjelder - andre alopecia-rammede landet rundt. Det er faktisk litt stas :) 

Vi lever i et overfladisk samfunn hvor utseende er viktig. Altså er hår naturlig nok en viktig del av hverdagen for mange av oss. 

Jeg har som kjent ikke et eneste hår på hodet og det kommer jeg nok ikke til å få på en stund heller. Jeg er dermed avhengig av parykk for å føle meg "normal". Selv om mange mener jeg burde kaste parykken og gå uten, ønsker jeg å fortsette med den. Det er rett og slett fordi jeg synes hår er pent. Jeg blir mer komfortabel med å gå uten parykken for hver dag som går, men jeg velger likevel å gå med parykk fordi jeg synes jeg ser bedre ut med enn uten. 

I sommer begynte flekker med hår å vises for alvor, jeg fikk en antydning til øyebryn og jeg fikk også lange, mørke øyevipper på begge øynene. Jeg ble utrolig glad og tenkte lenge at "nå skjer det, nå får jeg det tilbake!", men i det siste har flekkene med hår blitt mindre synlig. Jeg har begynt å miste en del øyevipper og brynene er helt borte igjen. Det har for meg vært en kraftig nedtur, men jeg prøver å tenke positivt. Derfor har det ikke vært til å unngå å tenke at jeg kanskje aldri får håret tilbake. Dette er en noe jeg sliter med å akseptere.

Jeg har hele tiden tenkt at jeg skal få håret tilbake og venter nesten bare på den dagen jeg kan legge bort parykken for godt. Selv om jeg prøver å tenke positivt går det likevel ikke an å ta det som en selvfølge at jeg kommer til å få det tilbake. Jeg prøver derfor å minne meg selv på hva som er viktig her i livet. Hva som er viktig å glede seg over i stedet for å være bitter for noe så lite som... hår.

Jeg prøver å tenke på hvor heldig jeg er som ikke er syk, men som kun har en overfladisk skramme. Jeg har tilgang på virkelighetstro parykker og man kan komme langt med litt sminke, så det er altså ikke verdens undergang.

Jeg skulle likevel gitt mye for å kunne gjøre hva jeg vil med håret slik som alle andre kan. Jeg har alltid drømt om langt, flott hår som jeg kan eksperimentere med til hverdags og til fest. Jeg ville likt å slippe å tegne på bryn hver morgen. Jeg skulle gjerne lagt fra meg parykken en gang for alle og se tilbake på denne hårløse tiden som et lærerikt kapittel i livet - et kapittel jeg endelig kunne sagt meg ferdig med. 

Det er altfor lett å la tankene gli over i et negativt mønster. Å synes synd på seg selv for den minste ting. Det er altfor lett å glemme alt det gode og kun fokusere på det man ikke er fornøyd med. Derfor prøver jeg også å minne meg selv på hvor heldig jeg er som har et godt støtteapparat rundt meg. Jeg har en flott familie og gode venner som har vært der underveis. Jeg har en fantastisk kjæreste som elsker meg og synes jeg ser bra ut, også når parykken ligger på badehylla og sminken er fjernet. De er flinke og minner meg stadig på at det er meg de er glade i, ikke håret mitt.

Jeg har fått fantastisk god respons her på bloggen av kjente og ukjente. Jeg har blitt mer selvsikker med årene og bryr meg ikke like mye som før. All støtten og den gode responsen jeg har fått fra så mange har visket ut mye av det negative fra årene før. Jeg har gått fra å være ei usikker, deprimert jente til å være "hun som stod fram i media", ei jente med nyvunnet selvtillit. 

Jeg har det generelt mye bedre med meg selv i dag og det er vel viktigere enn langt prinsesse-hår? For hvor mye jeg enn måtte ønske meg en slik løvemanke som mange av venninnene mine har, er ikke oddsene med meg. Om jeg får eller ikke får håret tilbake er en tanke jeg ønsker å legge fra meg, fordi jeg endelig har skjønt at jeg kan være meg selv 100 % uavhengig av hvilken vei det går. Jeg er meg og jeg er like awesome både med og uten den forbaskede parykken. Da kan jeg like gjerne bruke energien min på å være en hyggelig person og den beste versjonen av meg selv - uten hår.

Du våkner til et kaldt og rått gulv. Du står med kaffekoppen i hånda og ser ut av vinduet. Det høljer ned og du priser deg lykkelig for at du har en stor, flott bil med varme i setene. Du har beregnet akkurat nok tid fra du går ut døra til du skal sitte klar i kontorstolen på jobb. Du setter deg i bilen og suser avgårde. Du ligger godt over fartsgrensa og bryr deg ikke nevneverdig om de som står og venter på bussen eller hun som rusler i ro og mak til jobb. Meg. 

Til deg som kjørte i hundre og helvete langs Strandvegen her om dagen når det regnet vil jeg bare si; fuck you. Det er flott for deg som sitter bak rattet i en varm og tørr bil, det er ikke fullt så morsomt for oss som blir nedsprutet av sørpa dekkene dine spinner opp.

Jeg var på vei til en 8-timers vakt da jeg ble forbipassert av en tulling som kjørte langt over fartsgrensa. Jeg måtte med andre ord gå rundt i flere timer med gjennomvåt bukse og sko... Jeg gikk til og med så langt ut i grøfta som overhodet mulig, nettopp for å unngå denne heller kjedelige situasjonen. Best feeling ever. 

Dette er ikke første gangen jeg har opplevd at jeg like gjerne kunne svømt til jobb/skolen. Det er mange nok av dem som kun tenker på seg selv og det synes jeg blir for dumt. Ta i bruk vettet og senk farten litt, du kommer ikke fortere fram av å stresse likevel. 

Så vil jeg rette en stor takk til de få som faktisk har vett nok mellom ørene til å skåne en stakkar i stormen for unødvendig våte klær. Til de som senker farten eller kjører litt unna slik at de myke trafikantene kan fortsette uforstyrret på sin ferd. Takk :)
 

For et par uker siden fikk jeg (endelig!) jobb. Jeg er nå ansatt hos MIX rett borti her og trives godt. Først var jeg helt overveldet av hvor mye man skulle sette seg inn i, men etter et par dager begynte rutinene å komme på plass. Nå gjenstår prøving og feiling, repetisjon og erfaring. Det er stort sett høyt tempo på jobb og det liker jeg. Jeg tror noe av det verste jeg vet er å "ikke ha noe å gjøre" og at tiden snegler seg sakte av gårde...

Det tok mye lengre tid enn jeg først trodde fra jeg begynte søkeprosessen til jeg skrev under en kontrakt. Det ordnet seg til slutt, men jeg har skjønt at man ikke skal ta det for gitt at man har en jobb og fast inntekt, selv ikke her i Norge.

Det har vært kjedelig å ikke ha noe fast å gå til, for ikke å snakke om hvor kjedelig det er når man innser at pengene en gang tar slutt... Men jeg har prøvd å tenke positivt og det har hjulpet veldig. Man kan ikke få alt rett i fanget og etter noen nedturer setter man virkelig pris på når ting ordner seg. At man må slite litt for å komme dit man vil er også en kjekk lærdom å ha med seg i livet. Stay strong! 

Det er ingen hemmelighet at jeg digger temafester og alt som hører med. Da vi var flere som savnet en real hjemmefest tok vi like gjerne og kjørte i gang en med Halloween-tema. Hadde jeg hatt tid og penger til det hadde ikke huset vært gjenkjennelig etter pyntingen, men det fikk holde med spindelvev og levende lys denne gangen.. Vi hadde det kjempe morsomt og det var ekstra gøy at kostymene var såpass gjennomførte! Takk for en herlig kveld alle sammen, gleder meg allerede til neste gang vi gjør noe lignende ;-) 

En av de positive sidene med å bruke parykk er at man kan eksperimentere med stilen uten at det sliter på ditt eget hår. Jeg har også et par gamle parykker, så det går an å variere farge og lengde innimellom. Det passer bra for meg siden jeg blir fort lei. Forandring fryder!

Nå er det snart en måned siden jeg "kom ut" som bald and brave. Responsen har vært langt over forventning og jeg er utrolig glad for at jeg tok mot til meg den kvelden og publiserte innlegget. Jeg var forberedt på både hyggelige og langt mindre hyggelige kommentarer, men jeg har ikke hørt ett eneste vondt ord om saken. Mange tenker at det er en selvfølge, men mange er tøffe i trynet bak en skjerm. Derfor satt jeg der med blandede følelser til jeg til slutt tenkte "what the hell!" og trykket på publiser-knappen. Jeg har ikke angret et sekund. 

Mange har skrevet til meg og delt sine historier, og selv om jeg ikke har fått svart alle personlig er jeg takknemlig for alle tilbakemeldinger. Jeg synes det er tøft av dere å dele litt av deres historie fordi jeg vet at det ikke er like lett for hver enkelt å snakke om dette, spesielt ikke på internett der hvem som helst kan se det.



Jeg håper at jeg har inspirert noen til å finne sin indre styrke slik at de lettere kan akseptere sin situasjon, enten det gjelder alopecia eller andre ting. Jeg ønsket jo virkelig å nå ut til de som kan kjenne seg igjen i det jeg har skrevet. Jeg har også selv blitt inspirert av mange av dere som har tatt kontakt med meg, både dere som har fortalt hvordan dere eller familiemedlemmer har taklet alopecia og dere som har bedt meg kaste parykken for godt. Det hjelper veldig og gjør det litt lettere å tenke at det ikke er så ille.

Jeg bruker fremdeles parykk offentlig fordi det er mest komfortabelt, jeg føler meg naken uten, men å legge ut bilder av meg selv uten håret og å snakke om det med hvem som helst har vært et stort steg i riktig retning. Jeg tenker mer positivt rundt det og gir meg rett og slett litt faen. Jeg vet at jeg har mye god støtte rundt meg og det er ingen vits i å dvele mer ved det. Så igjen, tusen takk til dere! 

Beauty is in the eye of the beholder.

Når bladene gulner og lufta blir skarpere settes det utrolig stor pris på varme soldager. Sol i ansiktet og lyden av bølgeskvulp er balsam for sjela. Høsten er ikke så ille ♥

For en gjeng! For en stemning! For ei helg! 

I år er andre gangen jeg er med på Døgnvill-festivalen og selv om jeg valgte å kun få med meg lørdagen var det mer enn nok liv for en god stund framover. Høydepunktet var helt klart Avicii, som jeg har hatt lyst til å se live i en evighet nå. Endelig! Kurt Nilsen var også utrolig flink live, for en stemme den mannen har! Stemningen var fantastisk fra vi kom til vi gikk og jeg kan trygt si at dette er den morsomste lørdagen på lenge. 




Kaja, Kristine, Martine og meg ♥

Jeg har alltid vært interessert i interiør og gleder meg til å innrede mer selv i framtiden. Jeg ble litt revet med når jeg lette etter inspirasjon, men det er lov til å drømme... ♥

Høsten sniker seg inn på oss og jeg kjenner at det skulle vært deilig å reise litt. Jeg vil gjerne se hele verden og helst med én gang, men hvem har vel tid og penger til sånt? Så det får bli med drømmene enn så lenge, så erobrer jeg verden et land av gangen. Akkurat nå har jeg spesielt lyst til å reise til disse destinasjonene...

Maldivene
Hvem lar seg vel ikke friste av sol, kritthvite strender og turkist hav? Hit har jeg hatt lyst til å reise lenge, mest for å nyte slaraffenlivet i paradis...

Tokyo
Jeg har lenge hatt lyst til å oppleve det urbane bylivet men også det vakre landskapet som Tokyo har å by på. 



New York
Jeg har alltid hatt lyst til å reise til NY og etter å ha fulgt med slavisk på serier som Sex and the City og Gossip Girl over flere år har jeg ikke mindre lyst til å ta turen over havet. 

Paris
Romantikeren i meg har alltid hatt lyst til å reise hit. Jeg vil gjerne besøke blant annet Louvre-museet for å se fantastisk kunst og arkitektur. 



México
Her har jeg brukt egne bilder fra da jeg og venninnene mine studerte i Playa del Carmen. Siden jeg allerede har vært der vet jeg at det er fantastisk og jeg vil veldig gjerne tilbake til vakre México om ikke lenge! Det hadde dessuten vært morsomt å oppleve enda mer av landet. 

Tok noen bilder med mamma før jeg reiste tilbake til Tromsø. I ♥ my dress!

Alle foto: Hanne Wedege Stavnem

... are the best!

Jeg må bare få si at det er utrolig morsomt at så mange som kjenner noen med Alopecia eller som har opplevd å ha det selv skriver til meg og deler litt av sin historie. Det er veldig personlig for hver enkelt og det at dere ønsker å dele det med meg synes jeg er stor stas.

En av hovedtankene bak å stå fram var jo nettopp det å vise alle der ute at de ikke er alene. Når jeg mistet håret hadde jeg ikke hørt om sykdommen før og det var ikke så kjent så jeg følte meg veldig alene om det. Det tok lang tid før jeg skjønte at jeg ikke var den eneste. Derfor synes jeg det er fint å kunne gi sykdommen et ansikt og å sette litt fokus på det i media, fordi det vil forhåpentligvis hjelpe mange til å skjønne at heller ikke de er alene. 

Jeg har fått flere forespørsler om å fortelle litt mer om selve sykdommen Alopecia og synes at det er på sin plass. Jeg synes det er flott at dere tar kontakt, både dere som har erfart dette selv og dere som er nysgjerrige på hva dette egentlig innebærer. Jeg har ingen medisinsk bakgrunn og vil ikke svare for legene, men jeg vil fortelle det jeg vet og har erfart selv.

 

Alopecia er en autoimmun sykdom hvor man mister håret. Den kommer i 3 varianter; Alopecia Areata (hvor man mister flekker av hår), Alopecia Totalis (hvor man mister alt håret på hodet) og Alopecia Universalis) hvor man mister alt håret på hele kroppen.

Jeg har skjønt det slik at immunsystemet svikter og går til angrep på sine egne celler, slik at hårsekkene blir ødelagt og man mister håret. Såvidt jeg vet er det ingen forklaring på hvorfor dette skjer eller hva man kan gjøre for å unngå å miste håret. Det finnes flere tiltak man kan gjøre, og jeg har prøvd alt fra vitamin-tilskudd til homeopat-medisiner, men det har funket dårlig for min del. Såvidt jeg vet finnes det ingen sikker behandling for å få tilbake håret. Jeg har fått beskjed om å stresse ned og å være tålmodig, noe som til tider har vært svært vanskelig. 

Jeg har selv Alopecia Totalis, men det startet med flekkvis hårtap og har siden utviklet seg til å bli fullstendig over hele hodet. Jeg har også mistet øyebryn og vipper. Håret kom tilbake da jeg begynte på videregående, men det tok ikke mer enn et år før jeg måtte begynne å bruke parykk igjen pga. tilbakevendt hårtap. Håret kan med andre ord komme tilbake selv om man har hatt Alopecia. Vippene mine er i dag lenger enn noensinne og både hår og bryn begynner å vise seg, men om jeg faktisk får full hårmanke igjen får tiden vise. Selv om man får håret tilbake er man ikke sikret mot å miste det på nytt igjen, som jeg fikk erfare på videregående. 

Hårtap rammer langt flere enn man skulle tro, kvinner som menn, godt voksne, men også unge. Med de flotte parykktilbudene som er å oppdrive i dag skal det godt gjøres å peke ut noen som lider av hårtap. 

Jeg kjenner ingen andre med Alopecia og snakker derfor kun på vegne av meg selv og mine erfaringer. Jeg kan heller ikke utelukke at jeg tar feil angående fakta.

Jeg vil også påminne om at jeg ikke anser meg selv som syk, selv om dette anses for å være en sykdom. Mange forbinder hårtap med cellegiftkurer og kreft så mange blir kanskje skremt før de skjønner hvor ufarlig det faktisk er. Det er som jeg har nevnt tidligere en "overfladisk skramme" som har fint lite å si bortsett fra utseendemessig. Jeg er i fin form og frisk som en fisk ;-) 

Håper det ga dere noen svar på spørsmålene deres ♥

Foto: Hanne Wedege Stavnem ♥

Jeg vil takke for den fantastiske responsen jeg har fått på mitt innlegg om Alopecia, det varmer virkelig! ♥

Jeg har tenkt på å dele dette lenge men har ikke turt før nå. Det krevde en del av meg å fortelle om det, for ikke å snakke om å vise meg uten håret. Jeg føler meg naken uten parykken og synes det var rart å plutselig skulle vise det til alle som snublet innom bloggen min. Det føles også veldig godt. Det er som om flere titalls kg har lettet fra skuldrene mine, jeg er så glad!

Jeg har vært utrolig heldig og har fått god støtte hele veien av familie, venner og i de siste årene også av verdens beste kjæreste. Det har hjulpet mye og jeg er evig takknemlig. ♥

Jeg var redd for hvordan folk kom til å reagere siden så få har visst om det selv om de har kjent meg i flere år. Responsen var derimot fantastisk og rørende og jeg har fått en skikkelig motivasjons-boost! Det betyr mye for meg at så mange skriver så mye fint og at det ble tatt så godt i mot. Jeg fikk helt villt mange tilbakemeldinger og det er så gøy! 

Jeg ble også kontaktet av Avisa Nordland i dag og har blitt intervjuet og fotografert for en sak som allerede ligger på an.no, og en som kommer på trykk i morgen i AN. Det er utrolig spennende og avisen har vært med på å rette enda mer fokus på mitt budskap om Alopecia og min historie.

Det er helt surrealistisk å skulle gå fra å holde dette hemmelig til å vise det for så mange. Jeg er så rørt av alle de flotte tilbakemeldingene, og ikke minst at flere som enten kjenner noen med Alopecia eller som har det selv har skrevet til meg om det. Det var en av tankene bak innlegget; å rette fokus på Alopecia slik at de som har det ikke skal føle seg alene, slik jeg gjorde da jeg fikk det for så mange år siden.

Tusen takk for all støtte, alle tilbakemeldinger og all oppmerksomhet, dere er fantastiske alle sammen! ♥

Like før julen 2005 fikk jeg Alopecia. Da hadde jeg nettopp begynt i 8. klasse. Jeg mistet håret og merket det først da store dotter med hår satte seg i hårbørsten. Flere hårløse flekker dukket opp hver dag og til slutt nyttet det ikke å flette håret eller bruke pannebånd for å skjule det merkelige hårtapet lenger, jeg måtte bare fjerne siste rest og ta i bruk parykk. Jeg bruker fremdeles parykk, snart 8 år senere.

Alopecia er en autoimmun sykdom og det finnes ingen kjent behandling som hjelper. Jeg anser meg likevel ikke som syk. Det er en overfladisk "mangel" som har vært vanskelig for meg å takle til tider, men jeg prøver å minne meg selv på at det kunne vært veldig mye verre.

Det har naturlig nok hatt betydelig påvirkning på min hverdag og på den jeg er i dag. Når man når tenårene skjer det mye og utseendet blir plutselig viktigere for mange, myself included. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har sett på meg selv i speilet uten håret og tenkt at jeg er stygg og unormal. Det har slitt på psyken min over lengre tid, men jeg har også hatt oppturer hvor jeg har innsett at det ikke er så ille. Det finnes verre ting å hanskes med og jeg har det virkelig ikke ille.

Jeg føler meg fremdeles ikke helt komfortabel med å vise meg uten håret for hvem som helst, men jeg bryr meg ikke like mye nå som før. Jeg føler at jeg har vokst mye og jeg har blitt modigere med årene. Hårtapet har vært noe jeg har holdt noenlunde hemmelig fordi jeg har vært redd for hva folk ville tro om meg. Det har skjedd at folk har trukket seg unna når de fikk vite om det, men i ettertid har jeg skjønt at det var umodent av dem og ikke fordi det var noe galt med meg.

Jeg har også vært heldig som har fått flotte og naturtro parykker hele veien. Når jeg forteller om parykken tror folk at jeg tuller, men det er fint fordi det betyr at det ikke vises lang vei at jeg bruker falskt hår.

Jeg har vært skallet nesten halve livet mitt, men først nå føler jeg at det er greit å fortelle "verden" om det. Det kreves litt baller av meg å poste dette innlegget, men jeg vet at det er mange flere som meg der ute og jeg tror at de ville satt pris på å vite at de ikke er alene. Det ville jeg gjort for 8 år siden.

BW-bildene er redigert av Sophia, det nederste er uredigert.
Alle bildene er tatt av mamma, Hanne Wedege Stavnem ♥

Jeg fikk ikke tatt så mange bilder, men vi har hatt et veldig fint opphold i Sverige sammen med foreldrene til Ole og lillesøster Emma. Vi har bare kost oss og levd slaraffenlivet til det fulle i litt over en uke. Det ble en del turer i skogen, en dag på stranda og en dag i "stan" for å shoppe litt. Været var stort sett fantastisk og vi fikk vært mye ute og leke med skjønne Emma. Idyll ♥

Emma venter spent på at båten skal bli klar for avgang

Etter litt snakking fant jeg og mamma ut at hun faktisk ikke har så god plass på sitt rom. Jeg har det største soverommet i leiligheten og siden jeg har flyttet ut og kun er hjemme av og til er det naturlig at jeg ikke trenger all plassen. Én ting førte til en annen og plutselig var det bestemt at vi skulle bytte rom. Vi tenkte at vi kunne like gjerne ta en kraftig opprydning i samme slengen, selv om det førte til en god del ekstra strev.

Det ble mye sorteringsarbeid før vi omsider kunne flytte over møblene, men selv om det er slitsomt og tidkrevende elsker jeg slike interiør-prosjekter. Jeg er veldig glad i å være med på å forme ting, forme rom, sette mitt preg på ting. Dette prosjektet var med andre ord midt i blinken for meg og ga meg en kreativ boost. Utfordringen ble å skape noe nytt av det vi allerede har, men den tok jeg på strak arm. Resultatet ble ikke så aller verst det heller :-)

Mitt nåværende rom:
Jeg har planer om å få opp noen bilder og skisser i rammer etterhvert. Jeg vil også få opp ei hylle til bøker og noen knagger av helt praktiske årsaker. Selv om rommet er mindre enn mitt forrige føles det stort nok.







Mamma sitt nåværende rom:
Her har vi planer om å få opp en eller to hyller fulle av bilder. Rommet er større enn det ser ut og rommer også et relativt stort klesskap på venstre side av senga.

Jeg har lagt rett ut med kraftig halsbetennelse en god stund nå. Som om ikke det var nok fikk jeg "komplikasjoner" som legen så fint kalte det, en byll som presset bak mandlene og dermed tettet halsen min. Jeg har vært inn og ut av forskjellige legevakter siden jeg ikke har egen fastlege i byen lengre og til slutt endte jeg opp på sykehuset for å få snittet opp byllen. Etter en kraftig dose antibiotika har jeg endelig kommet i form igjen, men jeg er enda sår i halsen etter skalpellen. Jeg er nesten aldri syk, men når jeg er det ender jeg stort sett opp på sykehuset. Hva er greia med det?



Jeg er veldig glad for å endelig være i form igjen. Det er nesten mer slitsomt å ligge i ro og ikke gjøre noe som helst, enn å holde på med mye i høyt tempo, synes jeg. Jeg har alt for mye energi og er for utålmodig til å ligge og være syk, hehe... Endelig går det an å trene, være sosial og utnytte sommeren igjen. Lykke!♥

Gratulerer så mye med dagen, fineste lillejenta som begynner å bli stor! ♥ Jeg merker nå hvor raskt tiden går, når du allerede har blitt så stor som du er. Gleder meg til å se tantebarnet mitt igjen, forhåpentligvis veldig snart! ♥

Fineste familien ♥

Når det er så fint vær som det har vært i det siste kan man ikke sitte inne hele dagen, så jeg, pappa, Sophia og August heiv oss rundt og dro på båttur for et par dager siden. Vi dro fra Kjerringøya og ut til Dyping i Karlsøyvær. Der fant vi oss en liten privat strand som vi vasset ut til. Vannet var iiiiiisende kaldt, men som de barske vikingene vi er ga vi oss faen i det og vasset over helt uten hyling og skriking. For det er akkurat det vi er, barske vikinger.

Vi fikk flere timer med strålende sol og sydentendenser før det brått snudde om og endte med lyn, torden og kraftige regnbyger. Det ble med andre ord en innholdsrik tur hvor vi opplevde litt av alt.


Kaptein Furuhatt ombord på Kjerlingen




Litt skeptiske til temperaturen i vannet...






Vi fant også en bukt hvor det krydde av undervannsliv. Fascinerende!


Jeg vokter skuta, mens resten av mannskapet har gått i land






Det skifter til storm og troperegn

Jeg er så glad i byen min. Det er så godt å være hjemme og vite at man har fjell, sjø og turlandskap rett utenfor døren. Det er så deilig med lange, lyse sommerkvelder og midnattsol. De siste dagene har vært helt magiske med tropevarme, blå himmel, knall sol og nesten ingen vind(!). Vi har vært utrolig heldige med været så langt og jeg håper at vi får mange slike dager i sommer. Da er det ikke noe annet å gjøre enn å komme seg ut og utnytte hver dag til det fulle. I ♥ Bodø!






Det obligatoriske "Landegode i midnattsol"-bildet


Sophia og August, søtinger♥


God sikt utover hele Bodø fra toppen av Bratten-fjellet

Håper alle hadde en fantastisk flott feiring i går! ♥

Jeg, Ole og noen venner av oss startet dagen med champagne-frokost her hos oss. Etter noen glass hver og en god frokost ruslet vi inn til sentrum for å se på togene og spise is i sola. Vi kunne ikke bedt om bedre vær. Knall sol og over 20 grader, noe så herlig. Videre tilbrakte vi ettermiddagen i solveggen hos Victoria. Det var en annerledes men flott opplevelse å feire 17. mai i Tromsø for første gang. Man kommer langt med gode venner. ♥

God stemning - Dag Ove, Torje og meg 


Ole og Victoria


Det er visst in å drikke musserende av rødvinsglass, man tar det man har når man er studenter









Det var en smule bittert å ikke kunne bruke bunaden min da den ligger igjen hjemme i Bodø, men på den andre siden fikk jeg en fin anledning til å bruke 21-års gaven fra mamma. Det var i grunn ikke så ille likevel, når det ble så varmt. Alt i alt ble det en vellykket dag ♥

Nå er vi midt i eksamenstida og flere har allerede hatt sin første eksamen. Jeg har muntlig eksamen i ex.phil. om ikke så lenge, så her leses og noteres det for harde livet. Jeg skal være så lykkelig når jeg endelig er ferdig! Teorier opp og ned i mente og aldri et konkret svar å få. Det er ikke helt min ting, men man må jo bare komme seg i gjennom det. Makan til tørt fag... 

Ellers har vi begynt å få kjenne på vårstemningen her i Tromsø. Hestehovene spretter opp fra marka flere steder og det lille vi har igjen av snø smelter sakte men sikkert. Vi har til og med fått ryddet i hagen. De forrige eierne prioriterte ikke akkurat et estetisk uteområde og tillot seg like gjerne å etterlate gamle kaninbur, en haug med avkuttede greiner og råttent treverk og veldig mye annet søppel. Nå mangler vi bare å få kjørt alt rotet til fyllinga så ser det presentabelt ut utfor her. 



Vi har forresten fått nye naboer. De minner mistenkelig mye om et gammelt ektepar. 

Selv om lesingen er første prioritet for tiden tar vi oss tid til å lufte hjernecellene litt også. Det kan jo umulig være en dum ting. ♥Sol og snart sommer♥

Jeg har vært mørk brunette stort sett hele livet, så dette er ganske uvant. Jeg er på den andre siden positivt overrasket over hvor fornøyd jeg faktisk er. Forandring fryder! 

Før jeg dro til México lagde jeg et album til Ole med bilder fra vårt første år sammen. Nå har jeg begynt å fylle på med flere bilder fra ting vi har gjort etter at jeg kom hjem igjen, blant annet at vi flyettet sammen i Tromsø, Døgnvill og bryllupet til Espen og Julie. Jeg synes det er morsomt å pusle med noe kreativt, for ikke å snakke om så gøy det er å se gamle bilder og etterhvert resultatet. ♥ I love it!

Det begynner endelig å føles som vår her i Tromsø...

Jeg gleder meg til å bruke denne godsaken fra Tone Damlis kolleksjon for Designers Remix.
Jeg liker at den er lengre bak enn foran og ser for meg at den like gjerne kan brukes sammen med en dongerijakke og boots, som med skyhøye hæler og diskret tilbehør. Love it!

Å, jeg savner México... Tenk at det snart er et år siden vi kom hjem. Det kjennes som om det var i går jeg og jentene satt hjemme hos meg på México-kveld og planla turen og gledet oss, og nå har vi lagt turen bak oss for lenge siden. Her sitter jeg i kalde og snøfylte Tromsø og lengter tilbake til de gode minnene. Jeg savner å være brun i huden, sola som varmer og stranda et steinkast fra leiligheten. Jeg savner bassenget på taket, utelivet og alt vi opplevde hele tiden. Jeg savner å stikke innom Starbucks på vei til skolen og å se noe nytt og spennende hver dag. Jeg savner sommer og jeg savner jentene mine ♥♥♥♥

Herlige løyper, sol og frisk fjelluft. Vinteridyll. Det skulle hvertfall ikke stå på været da vi valgte å tilbringe påska i Lillehammer. Det ble sagt at det var det beste påskeværet siden 60-tallet, så vi var heldige der, gitt! Alt i alt har jeg hatt en kjempe fin ferie, først med familie og gode venner hjemme i Bodø, så med enda mer familie og påskekos i OL-byen.

Etter 2,5 uker med avslapning og skiturer om hverandre var det godt å komme hjem til kjæresten og bursdagshelg. ♥♥♥ Det som ikke var fullt like gøy å komme hjem til var all snøen. Inngangspartiet vårt kan forveksles med ei snøhule og brøytekantene er høye som husvegger. Ikke like idyllisk som på påskefjellet, men man kan jo ikke tenke annet enn "velkommen til Tromsø"!

Er det mulig å ikke falle pladask for svart hvitt-bilder? Oh my... ♥

//Alle bilder er tatt fra weheartit

Vi har hatt fantastisk høstvær her i Tromsø og benyttet sjansen til å få oss litt frisk luft i dag. Jeg og Ole ruslet bort til Telegrafbukta, ikke så altfor langt unna der vi bor. Det var tydeligvis flere som hadde tenkt det samme som oss, for når vi kom dit var bukta full av folk. Det var herlig å komme seg litt ut og gjøre noe annet enn å lese fag, ikke minst fordi vi stadig utforsker nye veier og steder, og blir bedre kjent i området her. Selv om sola skinner og høstfargene brenner i fjellsiden kjennes det på temperaturen at vinteren er rett rundt hjørnet... Heldig for oss at vi har peis i stua da ;-) 




Søte kjære ♥

Det blir nok mer tur her, ja... ;-) 

Jeg elsker fargespillet i naturen om høsten, det er så livlig! 

I helgen hadde vi besøk av flotte mamma. Det er begrenset hva man får tid til i løpet av ei helg, men vi hadde det kjempe koselig med blant annet bytur, kafé-besøk, mye snakk og biff og bakt potet som mamma var så snill å varte oss studentene opp med. Håper det ikke er lenge til neste gang vi får så hyggelig besøk igjen. ♥

Mamma hadde også (på bestilling) med seg en del da hun kom kjørende oppover fra Bodø. Ikke dårlig! Vi fikk blant annet speil, diverse pyntegjenstander og noen flotte bilder som pappa har laget til oss. Igjen, tusen takk! Kjempe fornøyd med alt sammen :-) Nå har vi fått på plass bildene, speilet, knagger og diverse annet som vi har tenkt å gjøre lenge. Vi begynner å få det veldig fint og hjemmekoselig nå. Det gjør noe med humøret, jeg blir så glad bare av å være her og det er jo fantastisk! ♥ 









Vi har enda planer om en del små ting som må fikses, blant annet så skal det komme flere bilder opp på veggene asap. Morsomt å holde på med store og små prosjekter i "heimen". 

Jeg reiser forresten nedover til Bodø i morgen. Sophia fyller jo 18 år og selvfølgelig må storesøster være til stedet på den store dagen ;-) Gleder meg til å se familie og venner igjen, og til å feire noe så stort som at store lillesøster blir myndig. Hurra!

Siste stopp, San Francisco, og vi rakk det akkurat i tide for Golden Gate Bridge's 75 års dag! :)
Vi meldte oss på en katamaran-tur med buss-gjengen for å se fyrverkeriet i anledning jubileet og jeg tror aldri jeg har sett så stilig fyrverkeri før! Hele himmelen var i fyr og flamme i alle regnbuens farger, det var musikk og lyskastere og kjempe god stemning blant alle båtene på elva. Fantastisk stilig! Det er jo også litt kult å kunne si at man er en av de få som fikk opplevd det ;)

Ellers var vi på rundtur i byen og så Full House-huset (TV-serie), Pier 39, det beryktede fengselet Alcatraz, Lombard Street (blomsterveien) og sist men ikke minst Golden Gate Bridge itself. Veldig spesiell og fin by, men jeg kommer nok ikke til å dra tilbake dit. Det er litt "been there, done that" for meg. 


Full House!!


Lombard Street, personlig skjønner jeg ikke helt vitsen med å kjøre ned her frivillig...


Alcatraz


Det vises ikke så godt, men det er altså seler som ligger og later seg her...






Bildene av fyrverkeriet er lånt fra internett, det var helt magisk!








Utenfor hostelet vårt, hva er oddsen?






De beste!

Etter et par dager i Las Vegas var det meningen at vi skulle kjøre hele veien til Yosemite National Park og tilbringe et par dager der også, men grunnet kraftig snøvær (!) kunne vi ikke krysse Tioga Pass, og måtte overnatte ved Mono Lake et par timer unna parken. Bortsett fra at det var isende kaldt og at vi jentene overnattet i vaskerommet for å overleve natten, var det ikke så ille. Vi fikk sett Yosemite dagen etter da passet åpnet igjen (heldigvis!) og vi fikk også muligheten til å se litt mer av Mono Lake.

Vi overnattet et sted ikke så veldig langt unna Lake Tahoe, som er kjent fra flere filmer. Vi så faktisk en film sammen i vaskerommet (lol) om et par som var på vei til Lake Tahoe før de plukket opp en hitchhiker, som senere viste seg å være en sinnsyk massemorder. Passende film... ;) Vi spillte også et spill hvor vi delte inn i lag innad i buss-gjengen og spillet var preget av iver og et sterkt ønske om å vinne. Hehe, morsom kveld :) 

Når vi endelig fikk se Yosemite slo det meg igjen hvor stort alt sammen var. Selve naturen minnet litt om Norge men det måtte i så fall ha vært den store storebroren. Det var flott med frodig skog, høye fjell og fossefall. Kjempe fint! :) Vi fikk jo én natt i Yosemite også og da laget vi s'mores på bålet. Vi så dessverre ingen bjørner i parken, selv om det var stor sjanse for det. Navnet Yosemite er visst også indiansk for grizzly bjørn. Kanskje like greit at vi ikke så noen av dem... ;) 


Fra sommer til vinter, California




Heldigvis ingen snø akkurat her, men det var likevel isende kaldt!


Tufa i Mono Lake


Møtte på en gammel kjenning fra Bodø


Den hvite buska der er opprinnelig brun. Det hvite kommer av alt saltet i innsjøen


Vi som kom oss opp om morran for å gå tur! ;)


Yosemite! 




♥ Jentene ♥

Vegas, baby! Fantastisk stilig by, men når man har vært der et par dager har man liksom sett alt. Las Vegas kan beskrives som et lekeland for voksne hvor man fester, gambler og shopper. Alt koster penger og Vegas er ikke billig, men det er så absolutt en by man bør besøke før man dør. Jeg er veldig glad for å kunne krysse av denne byen på lista over must do's. Bare synd vi ikke hadde fylt 21 så da kan det hende man må tilbake en gang i framtiden for å få med seg den komplette opplevelsen... ;) 




Vi fikk kjøre limmo!! Dødskult :)






Casino


Spektakulært fontene-show til "Pink Panther Theme Song"








Breakfast at Caesars Palace ;) 

Grand Canyon har alltid vært på lista over ting jeg MÅ se før jeg dør og endelig fikk jeg sjansen. Det var så hinsides svært! Enormt! Og veldig majestetisk. Det er akkurat som på bildene. Jeg klarte ikke skjønne at det var ekte og rett foran meg for det var akkurat som på bildene. Vi "hiket" og fikk en flott opplevelse. Vi var også heldige med været og fikk med oss både solnedgangen og soloppgangen (kl 05.00). Helt unikt. 


Mexico-jentene og backpacker-jentene fra Danmark :)










Turist-pose!




4 norske, 4 danske og 5 britiske på tur :) 




De små maurene på tuppen der er faktisk voksne mennesker... 

Next up; Las Vegas! :)  

Vi sov vår første natt med buss-gjengen under åpen himmel ved Colorado River. Se for deg at alt du kan se er en mørk himmel tettpakket av stjerner. Vi så også flere stjerneskudd før vi sovnet. Rett og slett magisk! Videre kjørte vi gjennom Route 66 på vår vei mot Grand Canyon. 




En fot i Arizona og en fot i California :) 




Camping-plassen tidlig på morgenen før vi satte kursen mot Grand Canyon


Dette er faktisk (den ekte) London Bridge, fraktet over fra Europa, stein for stein, i den tro om at det
var Tower Bridge man hadde kapret seg... Lite gjennomtenkt


Dette stoppestedet minnet mistenkelig mye om den første Cars-filmen fra Disney :) 
 

Alt man finner på sin vei... 


Stay tuned for Grand Canyon, Las Vegas etc... ;) 

Etter endt opphold i Mexico dro jeg og jentene til USA, nærmere bestemt Los Angeles i California. Her tilbragte vi noen dager før vi dro videre med en arrangert "buss-tur" type L.A. - Grand Canyon - Las Vegas - Yosemite - San Fransisco. Jeg legger ut et utvalg bilder fra vår 2 uker lange "road trip" og begynner med L.A. Jeg likte meg veldig godt der og kan tenke meg å dra tilbake en gang i framtiden. :) 




Huset til Steven Spielberg! Også brukt i Iron Man-filmene :) 




Huset til Will Smith! Generelt høy kjendisfaktor i nabolaget... ;)






Fine jentene utenfor den norske sjømannskirka 17. mai ♥


Hurra for 17. mai i L.A!!! :)




Etterlengtet norsk mat på alle kanter... 

Universal Studios!!


Storfornøyd når man får stifte bekjentskap med drittungen og skolelyset fra The Simpsons :) 


Action fra Fast & Furious-filmene


Vi fikk se Wisteria Lane fra Desperate Housewives :)


Jurassic Park!!


Båten fra King Kong, ikke fullt så stor på settet som i filmen... ;) 


Six Flags - Magic Mountain

Jeg hadde det fantastisk morsomt i L.A. og på bare noen dager fikk vi opplevd veldig mye. Vi var med på sightseeing, vi besøkte Universal Studios hvor vi fikk se forskjellige sett fra kjente filmer og TV-serier, vi besøkte berg-og-dalbaneparken Six Flags hvor JEG tok 11 av 14 stykker. Det hadde ingen trodd om meg, minst av alle meg selv, men herlighet så gøy det var!! Vi har også sett Walk of fame (hostelet vårt lå på selve stjerneveien, så vi bodde sentralt i forhold til... alt) og vi rakk å shoppe oss ganske blakke. Vi så til og med en kjendis, Josh Radnor fra How I met your mother. :) 

Noen lånte bilder fra Camilla innimellom mine egne og det kommer fra resten av turen fortløpende! ♥

Etter et 4 måneder langt eventyr er jeg endelig hjemme! 



Det har vært helt fantastisk. Til tider vanskelig, til tider tøft, men det har stort sett vært bra og jeg er veldig glad for at jeg valgte å vie året mitt til en slik opplevelse. Jeg anbefaler alle som har muligheten til å komme seg ut og oppleve verden, det føltes virkelig givende. Jeg sitter igjen med mange nye venner, mange inntrykk, mange flotte bilder og har lært mye om meg selv, om andre kulturer og om livet. Det høres kanskje rart ut men jeg sitter også igjen med en følelse av å kunne klare alt jeg setter meg som mål, og det føles bra. :) 



Enn hvor morsomt vi har hatt det og hvor mye vi har opplevd så var det veldig godt å komme hjem igjen også. På flyplassen stod familie og venner og det var nok til å få tårene til å trille. Dagen etterpå fikk jeg også møte kjære Ole igjen og det var helt fantastisk! Etter ei koselig kjærestehelg har han nå returnert til Tromsø men vi sees igjen om 10 dager. Da skal vi ikke bare tilbringe helga sammen, men vi skal faktisk flytte sammen også! ♥

Det blir dårlig med blogging her ser jeg... På den andre siden blogger vi en del fra Mexico-bloggen, så det er vel ikke krise. Det får bli mer når jeg kommer hjem, og det er faktisk ikke lenge til! Om en ukes tid er vi ferdige med alle eksamener og da har vi bare noen dager igjen her i Playa del Carmen. Videre bærer det ut på eventyr i USA, før vi til slutt vender nesen hjemover i slutten av mai. Tiden har flydd så utrolig raskt! 



Vi har fått gjort og opplevd så mye på den korte tiden vi har vært her og likevel føles det som om jeg har kjent dette stedet "since forever". Det blir med blandede følelser at jeg forlater Playa. Det blir veldig godt å komme hjem, men jeg har samtidig blitt veldig glad i Mexico. Jeg føler meg hjemme her nå. Til og med spansken begynner å komme skikkelig på plass! På den andre siden ville jeg aldri bosatt meg her for godt. Jeg er alt for glad i Norge, for ikke å snakke om alt og alle som befinner seg der. ♥



Ellers har eksamenstiden begynt for fullt her og vi har allerede kommet godt i gang. Det går helt greit med lesingen selv om sol og bading ofte frister mer, men må man, så må man. Vi har jo USA-turen og shopping i L.A. som motiverer oss etc. Can't wait! ;-)

Jentene jeg bor med er rett og slett de beste! På lørdag fylte jeg 20 år og tror du ikke de hadde ordnet til deilig fellesfrokost med kake og ballonger. Blomster hadde jeg også fått fra familien der hjemme og kjæresten. På kvelden dro vi på Sur (som i sør, ikke sint) og spiste kjempe god middag. Som om ikke det var nok ble det fest med flere overraskelser utover kvelden. Kan bare si at det skal mye til for å glemme denne feiringen! ;)

Tusen takk til dere flotte jentene ♥ Flere bilder ligger på Mexicobloggen vår! :)




Flink og omtenksom kjæreste!! ♥

♥ Vi har tilbragt mange late dager i solen på vårt elskede soltak
♥ Heidi har kommet godt i gang med fotballen og spiller for jentelaget til Gateway
♥ Jeg ga opp salsatimene til fordel for Evolve...
♥ Vi har hatt norsk besøk og vist dem vårt vakre Mexico
♥ Vi har leid jeep på Cozumel og vært på Enrique Iglesias-konsert
♥ Vi har opplevd sykdom her i huset og vært i kontakt med lege (Det går bra igjen nå!)
♥ Vi har vært på Cuba og sett Che Guevaras gravsted og Havana
♥ Vi har begynt å kjenne på eksamenspresset...
♥ Camilla og Iselin har vært på kakkerlakk-jakt her i huset (skrekk-scenario, indeed)
♥ Vi har vært delfintrenere for en dag

... og vi har fremdeles mye mer å glede oss til. ♥ Livet i Mexico ♥

Noen av oss Gateway-studentene tok turen over til Cuba i spring break. Der ble vi møtt av mange nye inntrykk og det kan trygt sies å være helt annerledes enn alt annet jeg har opplevd før. Dette innlegget inneholder kun sepia-bilder, fordi det er slik jeg alltid har sett for meg Cuba. Bildene er fra Havana og turen til Che Guevara's gravsted. "Turist-bildene" av oss studentene og alt det merkelige vi fant på kommer også etterhvert. Det kommer altså flere bilder (i farger vel og merke), både her og på fellesbloggen til oss jentene i Arena 302. :)

...fra skolen.

Jeg tok med meg kamera på skolen en dag og knipset noen bilder på veien hjem. Til nå har vi (her eller på fellesbloggen) stort sett postet bilder av de mange rare tingene La Quinta (5th avenue) har å tilby fra den andre siden av skolen vår. Disse er derimot fra "vår side" av Quinta. Først et bilde av den fantastiske skolen vår som ligger i samme bygning som Scotiabank, Subway etc. Deretter følger det et lite utvalg bilder for å vise hvor spennende skoleveien vår er... :) 






Skinny Bikini Potatoes


Evolve, treningssenteret vårt ♥


Starbucks ♥






Overalt du går vil du høre bygningsarbeid her i Playa enten det er tirsdags ettermiddag eller lørdags tidlig morgen...






Jeg digger dette bildet #flink :) 


Aner ikke hva greia er med bobler, men de er å se overalt i alle regnbuens "knæsje" farger...

Avslappende strandliv, spennende fag, flotte mennesker, herlig uteliv, billig shopping, god mat og flotte omgivelser. Jeg kan ikke si noe annet enn at jeg elsker livet mitt for tiden. Alt er så fantastisk. Jeg vil nesten ikke hjem igjen. Nesten. Jeg savner selvfølgelig en del folk hjemme, kjæresten for eksempel. Avstandsforhold er ikke helt min ting. Det blir veldig godt å komme hjem til kjæreste og forhåpentligvis egen leilighet(!), men det er på den andre siden nok av grunner til å nyte tiden vi har her. Tiden går jo så altfor raskt når vi koser oss. Snart sitter vi på flyet med nesen vendt hjemover. Én ting er helt sikkert, jeg skal absolutt tilbake hit ved en senere anledning! :-) LML!!! ♥

Det er bra synd på oss, gitt... ;-) 

♥ Vi er godt i gang med gruppeoppgaven i produktutviklingsfaget...
♥ ... for ikke å snakke om spansken!
♥ Jeg har begynt på salsa-kurs med en (mannlig) cubansk danselærer
♥ Vi har hatt en aldri så liten oversvømmelse i leiligheta (takket være naboene, men alt gikk bra til slutt)
♥ Vi har opplevd meksikansk valentins-feiring med roser, bamser og hjerter overalt



♥ Vi har begynt å få litt farge på de bleike kroppene våre
♥ Vi har blitt knatrende gode på hjemmelaget guacamole 
♥ Vi har rukket å bli veldig glade i stranda (og soltaket!)



♥ Heidi har vært på Pitbull-konsert i Cancun
♥ Vi har begynt å trene på Evolve treningssenter
♥ Vi har blitt kjent med mange flotte mennesker
♥ Vi har fått testet ut shoppingen her i Playa del Carmen

...og ellers lever vi det søte liv her i Mexico. Det skal godt gjøres å finne noe å klage på, så det blir ikke vanskelig å nyte den tiden vi har her. Nå har vi snart vært her i en hel måned allerede og tiden flyr videre. Det er noe å finne på hver dag, enten det er å ligge på soltaket / stranda, shoppe, trene eller jobbe med fag. Sosialt liv hører også med til både hverdagene og helgene. Man kan trygt si at vi er veldig glade for at vi valgte å reise hit. Anbefaler alle som har muligheten til å gjøre det samme :-) 

Håper alle har det flott der hjemme, det kommer straks kort i posten! ;-) ♥

På reisen, her på vei til flyplassen fra Hilton hotell i Gatwick, England


Angry Birds!!!


Skål!!!


Vi er veldig glade i hatter, her i Mexico... Søta :*


"Red Light District" rett atmed skolen


Disse fantastiske små skapningene er laget av tråd. TRÅD! Prøv å hekle et mini-skjelett, du ;-)


Stranda  ♥ ♥ ♥

More to come...

Camilla og Iselin dro på kino i kveld, så jeg og Heidi dro ut på en liten vandring for oss selv i La Quinta (hovedgata med butikker, restauranter og utesteder). Jeg trodde aldri det skulle ta slutt, vi gikk så uendelig langt før vi i det hele tatt nærmet oss slutten!! Vi så mye rart på vår ferd, og vi testet også ut nok et meksikansk måltid. Fajitas er så sinnsykt godt her, men tortillalefsene er så forbaska små... :-( Til gjengjeld har de verdens beste guacamole her så det går vel opp i opp. Jeg synes faktisk vi er ganske flinke til å teste ut ny mat på diverse meksikanske steder, og det aller meste har vært veldig godt til nå! ;-) 

Vi var også vitne til at politiet grep inn og arresterte en mann. Her går de rundt med maskingevær, litt annerledes enn hva vi er vant med i Norge... Vi har skole denne helgen (typisk nok) så vi tar det litt roligere enn vi egentlig ønsker med sosialt liv og sånt, men det ble da en fin kveld i alle fall ;-)


Klar for en kveld blant innpåslitne meksikanere og fulle amerikanere :-) :P


Fajitas con Pollo (med kylling) 


Mini Tortillas i en såkalt sombrero 


Fajitas med biff, nam nam!

I faget produktutvikling skal vi samarbeide med en park som kalles Hidden Worlds, hvor vi skal utvikle et produkt som skal "forbedre" parken. Vi skulle intervjue folk som besøkte Hidden Worlds etter at vi selv hadde fått prøve det parken hadde å by på av attraksjoner. Dessverre var det ikke nok folk å intervjue innen vi var ferdige med "turen" vår, så det må vi ta til helga... Men vi fikk i hvertfall kjørt "Buggy" (en såkalt jungel-bil) inn til jungelen hvor vi hadde muligheten til å prøve noe som kalles zip lines, skycycle, Avatar og snorkling i cenoter. Jeg imponerte meg selv ved å prøve zip line nr 1 OG 2, sistnevnte endte i et splash i vannet inne i cenotene... Spennende!


BUGGY




Bumby ride i god fart ;)



Vi fikk ikke tatt noen bilder inne i selve parken selv, men gruppa ble fulgt av en fotograf og vi har anledning til å kjøpe en CD med alle bildene på litt senere på skolen. Gjett om jeg skal ha tak i de bildene! ;-) Så da må vi bare være litt tålmodige og vente litt til da... 

I kveld har vi fått prøvd ut litt av shopping-mulighetene vi har her i Playa del Carmen. Det er faktisk ikke så aller verst! Vi fikk plukket ut noen ting hver og mer blir det nok etterhvert. Det skal likevel sies at flertallet er typiske "jalla-butikker" med fargerike sombreros, Playa del Carmen-suvenirer type magneter og små figurer, strandvesker og t-shirts med forskjellig print. Det er i alle fall veldig mye rart å se på langs skoleveien vår, og det i seg selv er jo ikke så dumt.

Stilen er det ingenting å si på ;-)


Fargerike Mexico!!






Tequila!!!


Starbucks, Ben & Jerry's, Tutti Frutti, you name it, we have it :-) 




Dagens fangst :-)

I dag var aller første skoledag på veldig, veldig lenge... 


Bildet er fra Xcaret, i mangel på "outfit-bilde" fra første skoledag... :P 

Timeplanen er nok så variert og vi begynner på skolen til forskjellige tidspunkt ca. hver dag. I tillegg har vi jentene forskjellige tidspunkter å forholde oss til da vi er i forskjellige spansk-klasser, så av og til går alt i ett mens andre ganger har vi en lang "siesta" midt på dagen. Det er uvant, men det skal gå greit å venne seg til etterhvert. ;) 

Spansk-undervisningen for min del fungerte veldig bra. Læreren heter Teresa og er veldig hyggelig, og det virker som hun har peiling på sakene. Hun kan ikke norsk så undervisningen går hovedsakelig på spansk (og litt engelsk). Det virket litt skremmende først, men etterhvert løste det seg opp litt og det kommer trolig til å bli et veldig greit fag å ha. Gleder meg til jeg begynner å lære mye nytt! :)



Etter en såkalt siesta hadde jeg produktutvikling for første gang. Et fag som man gjerne tenker er veldig tørt og tungt, men det viste seg å virke ganske interessant allerede fra starten av. Vi har en veldig god lærer også i dette faget ved navn Hilde. Hun er norsk så det skal ikke bli noe problem å få med seg hva hun sier i timene... ;) 

Det var uvant å sitte i ro så lenge og å ta hensyn til en hel klasse igjen, men det føltes også veldig godt. Jeg tror jeg er en av dem som elsker å studere og lære nye ting hele tiden! Det blir deilig å få rutinene på plass. Det skal også nevnes at vi endelig har begynt å pakke ordentlig ut, fylle kjøkkenet med matvarer og nå BOR vi her. Jippi!

Solstoler og puter er det hvertfall nok av... 

Vi har vært i Xcaret sammen med Gateway-studentene, en fantastisk naturpark med mange kule opplevelser å by på. Vi svømte i grotter, spiste god mat på stranda, så på forskjellige dyr og Maya-ruiner, samt flere forskjellige show. Innimellom kunne vi være så heldige å støte på ekte Maya-indianere. Det aller meste i parken var naturlig, altså var elvene, grottene osv der før de bygde parken rundt alt. Spennende måte å utnytte ressursene på! Alt i alt en veldig bra dag! :) 




70 kr for over 2 liter Corona ;) 







Mange spennende drinker å teste ut!! :)









Ikke helt vanlig kirkegård-standard her i Mexico akkurat...





Maya-indianere! :)

Vi rundet av dagen med et spektakulært kveldsshow! Det varte litt i lengste laget, men det var flott :)

Jeg kommer til å blogge fra 2 blogger mens jeg er i Mexico. Hovedsaklig fra denne, men også fra en blogg vi jentene har opprettet sammen. Der kommer vi til å poste mye morsomt og oppdatere stadig vekk om våres fantastiske opphold i tacoland. :-) Følg med på www.mexico2012.blogg.no! ♥

Nå er vi framme i Mexico!! ♥

Etter mange timer venting og mange timer med fly har vi da endelig ankommet Tacolandet. Reisen gikk veldig bra og i følge den informasjonen vi har fått ser dette ut til å bli en innholdsrik og spennende uke. Leiligheten er fantastisk og innfrir alle forventninger og enda litt til. Vi har rukket å se oss litt rundt og handle inn en del nødvendige ting, men ellers har vi ikke rukket å gjøre så mye mer da vi kom fram i går ettermiddag mexicansk tid (nærmere midnatt norsk tid) og med et sterkt ønske om å få sove litt... Akkurat nå er klokka forresten halv 8 om morgenen mexicansk tid, og vi skal på skolen for aller første gang kl 10. Vi er veldig spente på hva som møter oss der og framover nå som vi endelig er her. Helt SYKT!! ;-) 

Bilder av leiligheten og fra reisen kommer snart, litt her og litt på fellesbloggen. ♥

Nå er jeg i gang med... pakkingen! 

Jeg tror jeg har det meste på stell. Nesten alle reisedokumenter er skrevet ut og kopier er delt ut til nervøse foreldre. Det ligger flere små berg med klær utover senga som etterhvert skal pakkes ned i kofferten. Jeg har handlet inn litt norsk nødproviant og utstyr. Jeg har blitt kjent med både kamera og mac. Jeg føler meg i grunn ganske klar. Faktisk føler jeg meg så klar at jeg har senket skuldrene litt, og dermed kjenner jeg endelig kriblingen i magen. Vi reiser om bare noen dager, wæh!! 

Så da dro vi snart da... Herlighet som tida flyr! Vi satt jo nettopp og bestilte denne turen, ehm... i april?!

Nå har jeg og jentene hatt et aldri så lite Mexico-møte. Vi har fått det meste på stell selv om store deler av tiden gikk med til koseprat og "gledings". Vi har vært effektive og fått unnagjort nesten alt som gjenstod av forberedelser, og det skulle vel bare mangle nå som den store reisen nærmer seg med stormskritt. På søndag er det én uke igjen til vi setter oss på flyet... Det er helt merkelig å tenke på at vi faktisk skal gjennomføre alle disse planene våre. Alt det vi har snakket og drømt om i så lang tid er rett rundt hjørnet. Uvirkelig. For en tur det skal bli..! ♥

For et fantastisk vertskap! ;-) 

I romjula fikk vi besøk av broren min Espen og nydelige Alba (stakkars Julie lå hjemme pga. sykdom). Hun er ca. et halvt år nå og er virkelig et skjønt lite snusk! ♥ Jeg gleder meg veldig til å følge med på den lille krabaten mens hun vokser og lærer alt det hun skal. Jeg skal nok lære henne et par ting myself - som tante - jeg også. ;-) Jeg blir jo rett ut baby-syk her jeg sitter og blar gjennom jule-bildene...

Det har snødd litt i det siste...

I dag har jeg tatt noen av de mange vaksinene vi skal ta før vi drar til Mexico. Dagens doser bestod av twinrix (hepatitt a + b) og tyfus. Neste gang blir det en dose til med twinrix, samt en dose mot diaré. Viktig med god helse!

Det er mye å tenke på før man reiser til utlandet, spesielt når man skal være der lenge. Vi har en god del i boks, men det gjenstår fremdeles mye. Flere ting er også gjort halvveis og resten må vi bare vente med. Blir litt stressa av alt som skal gjøres før vi endelig kan si oss ferdige, men såpass må til. Det er jo litt av en tur å se fram til!



Ellers er alt bare lykke! Det er masse å glede seg til framover. Blant annet kommer kjæresten hit i helga, det planlegges mye moro med venner framover og jula nærmer seg med stormskritt. Hurra! ♥

Her er forresten et bilde av det såkalte "lille prosjektet mitt", innflyttningsgaven kjære fikk fra meg. Fint, sant? ♥

Jeg tok ikke så mange bilder i Tromsø, men jeg tok noen da jeg og kjæresten vandret rundt på universitetsområdet. Hvem vet, kanskje ender jeg selv opp der om ikke lenge? Fint var det i alle fall, og jeg ville ikke hatt noe i mot å stå oppført som student nettopp ved UiT.












© Andrea Wedege Stavnem

Nå har jeg fått noen av bildene pappa tok med sitt kamera. Bildene er fra selve dåpsseremonien i Kampen Kirke og fra feiringen etterpå. Det var en utrolig flott dag, og alle jeg møtte var veldig hyggelige. Gleder meg allerede til vi treffes igjen. Alba fikk dessuten mye fint og jeg kan vel trygt si at dette var en vellykket dag for alle. ♥




Mamma Julie og pappa Espen med Alba i midten, tanter og onkel på hver sin side.



♥ Kjæreste-bilder utenfor lokalet ♥

Alle bilder tatt av Ernst Furuhatt

... fra helga i Oslo. Vi ankom Oslo på ettermiddagen og vi rakk derfor ikke så mye annet før vi satte kursen mot TGIF. Maten var som vanlig veldig god, og selv om det var mye støy i bakgrunnen var det veldig koselig å treffe familie. Videre tok vi søsknene (bortsett fra pappa Espen som måtte legge lille Alba) og to stk kjærester turen innom Paddy's. Jeg, Ole og Sophia tok deretter fatt på reisen til kveldens siste destinasjon, Ullevål. Her var vi så heldige å få bo hos en av mammas gode venninner. Det var utrolig hyggelig! ♥








You, me and Dupree...

Stolt bestefar med Alba ♥



Kveldens livlige vertinne ♥



Sorry fatter'n, jeg bare måtte :-)

Jeg kommer til å legge ut noen bilder fra dåpen og feiringen også, så snart jeg får dem av pappa. Gi meg et par dager, maks!

Dette er litt random, men jeg kjente meg såpass igjen når jeg var i Tyrkia i sommer at det ble noen "før og etter-bilder". Det har skjedd litt av hvert de siste 3 årene, men store deler av tiden kunne jeg ikke se forskjell på om det var 2008 eller 2011. Bildene under viser at jeg møtte de samme skilpaddene (tror vi...), den samme sleske kelneren og de samme unike stedene som sist. Random, I know.

Her kommer noen flere bilder fra sydenturen. Jeg lengter tilbake allerede, sukk...










Som sagt i forrige innlegg; "photoshooting" må til.





Disse to skilpaddene var der for tre år siden også, men da var de bitte bitte små. Om det faktisk var de samme som sist vites ikke, men tanken er da god.

Buster, you're BUSTED!!!



O + A ♥

En hyggelig fyr tenkte han skulle være hjelpsom å ta et bilde av alle oss jentene samlet. Bare synd han ikke kunne fokusere da...




That's it, for now. 

Da har man omsider fått overført bildene fra det varme Tyrkia og noen av dem kommer her. Enjoy!



Meget klar for strand og all inclusive...

Ferien lover allerede godt da vi entrer hotellrommet.



Litt "photoshooting" må til når halve slekta er innenfor det såkalt kreative yrket.



Restene av det som en gang var "the Temple of Apollo". Ruinene fengslet min oppmerksomhet både nå og for tre år siden, da vi besøkte samme sted. Det er noe merkverdig over det hele. En stemning jeg ikke helt klarer å sette fingeren på. Gammel kultur fascinerer meg generelt. Søyler som disse, som står igjen etter gudetempler, står høyt på lista. Synd at de har bygget en stor scene med høye lyskastere midt oppi alt, og som om ikke det var nok er det en typisk charterfeber-nattklubb på den andre siden...



Vi befant oss på Asteria Hotel Side for å ha dét oppklart. Ja, Asteria som i Asterix og Obelix. Veldig bra hotell, absolutt å anbefale. De ansatte kunne imidlertid svært lite engelsk, men tysk, det snakket de flytende alle mann.





Vi møtte forresten kjentfolk fra Bodø, søte Ina. En venn som slår følge langs strandpromenaden er aldri å forakte.



Dette er noe alle bør smake så raskt de får sjansen til det. Skal vi kalle det kebab-gryte? For det er i grunn dét det er. Nå begynner jeg å sikle som Homer Simpson snart, gahh...

Innpåslitne kelnere er det mer enn nok av i Tyrkia. Han gale ved siden av meg møtte vi for tre år siden også. Han kjente meg ikke igjen (skuff..?), men jeg kjente han igjen straks jeg så han der han stod og praiet sultne kunder. Jeg prøvde så godt jeg kunne å unngå fyren helt til en av de siste dagene, da skulle vi liksom på død og liv spise der likevel. Det viste seg at han var mye hyggeligere enn sist (da han var en særdeles slesk og over gjennomsnittet innpåsliten mann) og maten var god den. Sophia fikk jo dessuten sin egen beundrer, en noe yngre, litt kjekkere og smått sjenert(!) type.

Flere bilder kommer sporenstreks! 




Hva gjør man vel ikke for å fylle hverdagene når man ikke har skole eller arbeid å tenke på? Vel, vi dro en del på tur. Vi dro blant annet opp på hytta til mammas tante og onkel, hvor vi videre tok fatt på en real fjelltur. Vi har også vært innom Maihaugen, en veldig koselig plass hvor man kan oppleve flott, norsk natur på sitt beste. Man kan dessuten få et innblikk i hvordan folk levde her til lands for flere hundre år siden, spennende. Under ser dere et lite bildeutvalg fra de nevnte turene. Kos ♥


Frøken Fjellgeit melder seg til disposisjon.

Kjæresten poserer villig for kameraet.

Onkel HP skuer utover sitt kongerike.

"...Og én vakker dag vil prinsessa og halve kongeriket bli ditt..."

Dette var noe jeg absolutt ikke fikk til, lol.

Se så søt kjære er, harryfaktor!! ♥

Tante Kainy disket opp med konkurranser inspirert av "Vinn på minuttet", ikke dårlig!

"Ekteparet" ♥

Flere morsomme konkurranser, noen mer umulig enn andre.

Dette var for eksempel ei bitch av et tidsfordriv...

Flink gutt!

Så var det Maihaugen da, uten tvil et vakkert sted.

"Mange rare folk og dyr..."

"Froskeblader"

Dette bildet er jeg litt stolt av, det var nemlig ikke bare bare å få de krekene til å gjøre som jeg ville...

En av andedammene.

Kjære i kjent stil.

Småripsene gjør nytte for seg og fôrer morgendagens andegenerasjon.

Det var ikke mangel på visuelle rariteter, nei.

Dutti ♥

Oh. My. God. Is this for real? Dude, you look like hell...

Kjærestebilde ♥

Gruppebilde!!

Der tror jeg at vi var i boks, gitt. Det ble tatt mange flere bilder, og jeg kunne helt sikkert lagt ut mye mer. På den andre siden ville det bare kjedet dere, for ikke å snakke om meg selv. Jeg kunne også ha skrevet mye mer om hva vi har gjort og opplevd, men jeg velger å holde det litt simpelt og lar bildene jeg har lagt ut til nå tale for seg selv. Alt som trengs å vite, er at oppholdet var veldig bra. Tusen takk mormor, morfar og dere andre snille skapninger jeg er så heldig å dele blodsbånd med. ♥

Her kommer noen av bildene vi tok i Tigerstaden. Dagen vår i Oslo bestod av shopping, god mat, familiebesøk og en hel del trasking rundt omkring. Personlig synes jeg dagen var bortimot perfekt.


Dypt konsentrert. Vi er viktige mennesker vettu...

Turist-pose foran Operaen, lovely.

Mer operaaaa...

Man trenger ikke dra langt inn i asfaltjungelen før man finner smårips og andre buskevekster.

Selvfølgelig besøkte vi slottet, da'a.

Dette er fatter'n (med Sophia sine solbriller vel og merke..). Sommerpils er helt lov på slike dager.

Suss på åpen gate, oh noes!

Vi fikk omsider besøke lille Alba. ♥

Familien Addams...

Dette er Yaya's restaurant, koseligere atmosfære skal du lete lenge etter!
Å, vi lever da det gode liv, gjør vi ikke?

Jeg måtte nesten få med bursdagsmannen. Og Sophia.

Kan du tro at dette er toalettet?!

Smårips igjen

Kjør hardt, kjør stil

Mon tro hvor lang tid det tok å dekorere denne plassen...

Gjett hvor dette er da?


Her kommer første pulje med bilder fra Lillehammer. Disse er tatt på tur i de høyere skoger. Hva er det man sier, fjolls til fjells? :-)


Mamma Mø holder utkikk etter innpåslitne byfolk - oss.

Ja, dette er kjæresten min. ♥

Mon tro om denne gutten er faktisk knakk trestammen, eller...?

Meget fornøyd gutt. Litt søt da.

Søskenkjærlighet ♥

Lattermildt øyeblikk

Vi stakk innom de tre bukkene bruse og deres to kusiner på veien mot trollskogen

Hva er det med gutter og klatring...?

Bær(re lekkert)

I'm blue, baby, blueee

Dette er Imsdal på sitt beste, lol.

Pass dere for troll, jeg kødder ikke.

Trær, trær og mer trær...

Hun må da være verdens kuleste mormor, uten tvil.